Bitch you're like a cartoon, fake as fuck.
(Dette innlegget blir muligens slettet en gang, men akkurat nå må jeg få ut litt frustrasjon)
Er det ikke latterlig at den falskeste personen på jord skal benekte fakta, for så å kalle noen andre for falske? Du har to personligheter. En dag føler du for å ditche en person for å gå med den andre, fordi du tydeligvis føler for det. Så hopper du over til en annen naiv idiot. Du snakker piss om en person, for så å gå å si at du er glad i den personen 3 dager senere. Du er falskere enn plastikk og du gjør meg kvalm. Det siste du kunne ha gjort for å beholde et lite snev av verdigheten din (noe du aldri har hatt, eller kommer til å ha) var å innrømme at du er ditt og datt og at du har gjort ditt og datt, men tilogmed DET kunne du ikke gjøre. Du prøver heller å skyve problemet bort fra deg selv og få fokuset på en annen person som ikke har noe med saken å gjøre. Du er altså svak. Det som gjør det hele mye mer flauere og verre er at du har absolutt null form for noen som helst argumenter og DET er pinlig å sitte å se på. Du sier noe og når det veldig enkle spørsmålet "Hvorfor?" kommer inn, så kommer du opp med tåpelig piss for å prøve å unngå det du nettopp har sagt. Du graver et dypere og dypere hull for hver gang du sier noe, som først fikk meg til å føle meg bedre og bedre for hvert sekund, men akkurat nå synes jeg bare synd på deg. Du har jo tydeligvis NULL hjerneceller. Du bruker folk, for så å kaste de bort. Jeg er jo IKKE noe bedre som lar deg bruke meg hver gang, men hovedpoenget er at det er din feil og all skylden er rettet mot deg OG før du noen gang innser dette, så kommer jeg aldri til å ha noe respekt for deg. Er kanskje på tide å begynne å behandle folk med mere respekt og ikke kalle andre for ting som du tydeligvis ikke vet hva betyr engang.
PEACE OUT!

( ja, dette innlegget kommer ikke til å gi noen form for mening for de som ikke er involvert, but so be it.)






































